Åsmund Mjøen-Vigeland
Om vanskelige tanker, sorg og parforholdet underveis

Når det ikke skjer som forventet

Når graviditeten uteblir — eller når den ikke går slik dere håpet — er det tungt på en måte få rundt dere helt forstår. Dette er ment som en varsom håndsrekning: litt om hvorfor det kjennes som det gjør, og hva som faktisk kan hjelpe.

Først og fremst

Det du kjenner på, er normalt

Å ønske seg barn og ikke få det til å skje, kan sette i gang et helt spekter av følelser. De kan komme sterkt, veksle fra dag til dag, og noen ganger overraske deg.

Sorg Sinne Skyld Misunnelse Håpløshet Tomhet Uro Noen ganger lettelse

Det finnes ingen riktig eller gal måte å føle på — og ingen fasit for hvor lenge det skal vare. At det gjør vondt, er et mål på hvor mye dette betyr for deg, ikke et tegn på at du håndterer det feil.

For deg selv

Å håndtere de vanskelige tankene

Ingen av disse tipsene fjerner det som er vondt. Men de er hentet fra det som i forskning har vist seg å lette belastningen — og du kan plukke det som passer for deg.

1Gi følelsene plass

Prøv å la følelsene komme og gå, uten å måtte dytte dem bort eller forklare dem. Å sette av litt tid til å kjenne etter — heller enn å holde alt på avstand hele dagen — gjør ofte at bølgene blir litt roligere over tid.

2Legg merke til de harde tankene

Tanker som «det er min feil» eller «dette kommer aldri til å skje for oss» kjennes sanne når man er sliten, men er sjelden hele bildet. Prøv å legge merke til dem, og møte deg selv med litt mer romslighet. Uteblitt graviditet og tap skyldes nesten aldri noe du har gjort eller latt være å gjøre.

3Vær like snill mot deg selv som mot en du er glad i

Legg merke til hvordan du snakker til deg selv. Ville du sagt det samme til en god venn i samme situasjon? Selvmedfølelse er ikke å pynte på det vonde, men å slutte å legge stein til byrden.

4Verne om hverdagen

Hold på rutinene der du kan — søvn, måltider, litt bevegelse og dagslys. Unngå å bruke alkohol for å døyve følelsene. Små, forutsigbare holdepunkter gir noe å stå i når mye annet føles usikkert.

5Doser det som gjør vondt å se

Gravidannonseringer, babyshower, enkelte kontoer i sosiale medier — det er helt lov å ta pause fra det som stikker, uten dårlig samvittighet. Misunnelse betyr ikke at du unner andre vondt; det betyr at du savner noe selv.

6Finn en måte å puste ned uroen på

Rolige pusteøvelser, en tur, eller enkle oppmerksomhetsøvelser (mindfulness) demper kroppens stressrespons. Det trenger ikke være avansert — noen minutter om dagen er nok til å merke forskjell for mange.

Dere som par

Å bære det sammen

Barnløshet og tap rammer et parforhold midt i det sårbare. Det som skiller par som kommer styrket ut, er sjelden at de kjenner mindre på det — men hvordan de møter det sammen. Forskningen er tydelig på at par som deler stresset og ser det som «vår sak», har det bedre både med hverandre og i seg selv.

Dere sørger ofte ulikt

Én kan gråte og ville snakke; den andre blir stille eller kaster seg over praktiske ting. Ulik reaksjon er ikke det samme som å bry seg ulikt — og dere trenger ikke være på samme sted samtidig.

Snakk om stresset, ikke rundt det

Å si tydelig «jeg har det tungt i dag» gjør det lettere for den andre å møte deg riktig. Å gjette seg til hverandres behov går som regel dårligere enn å si dem høyt.

Se det som deres felles sak

«Dette står vi i sammen» beskytter forholdet bedre enn «du mot problemet» eller «jeg mot problemet». Følelsen av å være et lag demper både uro og avstand.

Del byrdene konkret

Å avlaste hverandre — ta timen, ringe klinikken, ordne det praktiske når den andre er tom — er en helt konkret måte å vise omsorg på når ordene ikke strekker til.

Verne om nærheten

Når sex over tid blir styrt av eggløsning og kalender, kan nærheten bli sliten. Sett av tid til å være kjærester uten mål og mening — berøring og samvær som ikke handler om å bli gravid.

Legg bort skyldfordelingen

Å lete etter hvem det «skyldes» sliter forholdet ned uten å hjelpe. Dere er på samme side. Blir samtalene ofte til vonde runder, kan en parsamtale hos fagperson løsne opp.

Etter et tap

Når graviditeten tok slutt

Et svangerskapstap — tidlig eller senere — er et virkelig tap, uansett hvor langt dere var kommet. Det er vanlig å kjenne på sorg, uro og tomhet i lang tid etterpå, og reaksjonene kan komme i bølger.

«Sorgen etter et tap kommer og går, ofte i månedsvis. Å la den få være der — og markere det som var — hjelper mer enn å skynde seg videre.»

— gjennomgående funn i forskning på svangerskapssorg
Det er ikke din feil

De aller fleste tap skyldes forhold ingen rår over, ofte helt tilfeldige. Selvbebreidelse er vanlig — og nesten alltid ubegrunnet.

Markér det på deres måte

Samfunnet mangler ritualer for denne sorgen. Mange finner trøst i å gi den et sted å høre til — et minne, et smykke, et tre dere planter, en liten stund sammen.

Ikke bær det alene

Å snakke med noen som står deg nær — eller med andre som har opplevd det samme — demper ensomheten. Isolasjon gjør sorgen tyngre å bære.

Uro foran neste forsøk er normalt

Å grue seg til å prøve igjen, eller til å komme tilbake til klinikken, er en vanlig og forståelig reaksjon. Si det gjerne til behandleren din, så kan det tas hensyn til.

Hva vet vi hjelper?

Støtte virker

Du trenger ikke stå i dette alene, og det er ikke et nederlag å søke hjelp. Forskning på par og enkeltpersoner i samme situasjon peker på noen ting som gjennomgående letter belastningen:

Dette har vist seg å hjelpe

Samtaleterapi, særlig kognitiv atferdsterapi (CBT) og profesjonell rådgivning, reduserer angst og nedstemthet og bedrer livskvalitet.

Selvmedfølelse og verdibaserte tilnærminger (mindfulness, ACT) styrker velvære og aksept over tid.

Å mestre som par — dele stresset, sette ord på det, møte det sammen — henger sammen med bedre samliv og mindre uro hos begge.

Sosial støtte fra nære og fra andre i samme situasjon virker beskyttende etter både barnløshet og tap.

Når bør du søke hjelp?

Tegn på at du bør snakke med noen

Sorg og uro hører med — men noen ganger blir det for tungt til å bære alene. Ta kontakt med fastlege, psykolog eller klinikken du går til hvis du kjenner igjen noe av dette over tid:

Nedstemthet eller uro som ikke gir seg over uker, eller som blir verre.

Søvn, matlyst eller konsentrasjon som svikter over lengre tid.

Du klarer ikke lenger å fungere i hverdagen, på jobb eller hjemme.

Påtrengende, vonde minner eller sterk angst knyttet til det som skjedde.

Du trekker deg unna alt og alle.

Tanker om at livet ikke er verdt å leve.

Hvor du kan få hjelp

Du er ikke alene

Fastlegen din er en god inngang, og kan henvise til psykolog. Ved akutt behov finnes hjelp hele døgnet:

Fastlegen din
Inngang til samtale, sykmelding og henvisning til psykolog.
Mental Helse — Hjelpetelefonen116 123
Åpen hele døgnet, hele uka. Noen å snakke med når det er tungt.
Legevakt116 117
Ved behov for helsehjelp utenom fastlegens åpningstid.
Nødnummer113
Ved akutt fare for liv og helse.
Pasient- og støtteforeninger
Fellesskap med andre som står i det samme, for eksempel Ønskebarn.
Persontilpasset behandling

Ingen forløp er helt like

Alder, hormonverdier, syklus, sykehistorie og tidligere behandling påvirker hvilken plan som passer — og planen bør justeres underveis etter hvordan kroppen svarer. Nettopp derfor er det en fordel å bli vurdert av noen som har sett mange forløp.

Med lang erfaring innen fertilitetsbehandling og kvinnehelse kan jeg legge opp en behandling som er tilpasset deg, og gi råd også når ting ikke går som planlagt.

Har du spørsmål om egen helse eller behandling, ta kontakt med klinikken du er i behandling hos. Faglige tilbakemeldinger på innholdet kan sendes til fertility.artis@gmail.com.