Når graviditeten uteblir — eller når den ikke går slik dere håpet — er det tungt på en måte få rundt dere helt forstår. Dette er ment som en varsom håndsrekning: litt om hvorfor det kjennes som det gjør, og hva som faktisk kan hjelpe.
Å ønske seg barn og ikke få det til å skje, kan sette i gang et helt spekter av følelser. De kan komme sterkt, veksle fra dag til dag, og noen ganger overraske deg.
Det finnes ingen riktig eller gal måte å føle på — og ingen fasit for hvor lenge det skal vare. At det gjør vondt, er et mål på hvor mye dette betyr for deg, ikke et tegn på at du håndterer det feil.
Ingen av disse tipsene fjerner det som er vondt. Men de er hentet fra det som i forskning har vist seg å lette belastningen — og du kan plukke det som passer for deg.
Prøv å la følelsene komme og gå, uten å måtte dytte dem bort eller forklare dem. Å sette av litt tid til å kjenne etter — heller enn å holde alt på avstand hele dagen — gjør ofte at bølgene blir litt roligere over tid.
Tanker som «det er min feil» eller «dette kommer aldri til å skje for oss» kjennes sanne når man er sliten, men er sjelden hele bildet. Prøv å legge merke til dem, og møte deg selv med litt mer romslighet. Uteblitt graviditet og tap skyldes nesten aldri noe du har gjort eller latt være å gjøre.
Legg merke til hvordan du snakker til deg selv. Ville du sagt det samme til en god venn i samme situasjon? Selvmedfølelse er ikke å pynte på det vonde, men å slutte å legge stein til byrden.
Hold på rutinene der du kan — søvn, måltider, litt bevegelse og dagslys. Unngå å bruke alkohol for å døyve følelsene. Små, forutsigbare holdepunkter gir noe å stå i når mye annet føles usikkert.
Gravidannonseringer, babyshower, enkelte kontoer i sosiale medier — det er helt lov å ta pause fra det som stikker, uten dårlig samvittighet. Misunnelse betyr ikke at du unner andre vondt; det betyr at du savner noe selv.
Rolige pusteøvelser, en tur, eller enkle oppmerksomhetsøvelser (mindfulness) demper kroppens stressrespons. Det trenger ikke være avansert — noen minutter om dagen er nok til å merke forskjell for mange.
Barnløshet og tap rammer et parforhold midt i det sårbare. Det som skiller par som kommer styrket ut, er sjelden at de kjenner mindre på det — men hvordan de møter det sammen. Forskningen er tydelig på at par som deler stresset og ser det som «vår sak», har det bedre både med hverandre og i seg selv.
Én kan gråte og ville snakke; den andre blir stille eller kaster seg over praktiske ting. Ulik reaksjon er ikke det samme som å bry seg ulikt — og dere trenger ikke være på samme sted samtidig.
Å si tydelig «jeg har det tungt i dag» gjør det lettere for den andre å møte deg riktig. Å gjette seg til hverandres behov går som regel dårligere enn å si dem høyt.
«Dette står vi i sammen» beskytter forholdet bedre enn «du mot problemet» eller «jeg mot problemet». Følelsen av å være et lag demper både uro og avstand.
Å avlaste hverandre — ta timen, ringe klinikken, ordne det praktiske når den andre er tom — er en helt konkret måte å vise omsorg på når ordene ikke strekker til.
Når sex over tid blir styrt av eggløsning og kalender, kan nærheten bli sliten. Sett av tid til å være kjærester uten mål og mening — berøring og samvær som ikke handler om å bli gravid.
Å lete etter hvem det «skyldes» sliter forholdet ned uten å hjelpe. Dere er på samme side. Blir samtalene ofte til vonde runder, kan en parsamtale hos fagperson løsne opp.
Et svangerskapstap — tidlig eller senere — er et virkelig tap, uansett hvor langt dere var kommet. Det er vanlig å kjenne på sorg, uro og tomhet i lang tid etterpå, og reaksjonene kan komme i bølger.
«Sorgen etter et tap kommer og går, ofte i månedsvis. Å la den få være der — og markere det som var — hjelper mer enn å skynde seg videre.»
De aller fleste tap skyldes forhold ingen rår over, ofte helt tilfeldige. Selvbebreidelse er vanlig — og nesten alltid ubegrunnet.
Samfunnet mangler ritualer for denne sorgen. Mange finner trøst i å gi den et sted å høre til — et minne, et smykke, et tre dere planter, en liten stund sammen.
Å snakke med noen som står deg nær — eller med andre som har opplevd det samme — demper ensomheten. Isolasjon gjør sorgen tyngre å bære.
Å grue seg til å prøve igjen, eller til å komme tilbake til klinikken, er en vanlig og forståelig reaksjon. Si det gjerne til behandleren din, så kan det tas hensyn til.
Du trenger ikke stå i dette alene, og det er ikke et nederlag å søke hjelp. Forskning på par og enkeltpersoner i samme situasjon peker på noen ting som gjennomgående letter belastningen:
Samtaleterapi, særlig kognitiv atferdsterapi (CBT) og profesjonell rådgivning, reduserer angst og nedstemthet og bedrer livskvalitet.
Selvmedfølelse og verdibaserte tilnærminger (mindfulness, ACT) styrker velvære og aksept over tid.
Å mestre som par — dele stresset, sette ord på det, møte det sammen — henger sammen med bedre samliv og mindre uro hos begge.
Sosial støtte fra nære og fra andre i samme situasjon virker beskyttende etter både barnløshet og tap.
Sorg og uro hører med — men noen ganger blir det for tungt til å bære alene. Ta kontakt med fastlege, psykolog eller klinikken du går til hvis du kjenner igjen noe av dette over tid:
Nedstemthet eller uro som ikke gir seg over uker, eller som blir verre.
Søvn, matlyst eller konsentrasjon som svikter over lengre tid.
Du klarer ikke lenger å fungere i hverdagen, på jobb eller hjemme.
Påtrengende, vonde minner eller sterk angst knyttet til det som skjedde.
Du trekker deg unna alt og alle.
Tanker om at livet ikke er verdt å leve.
Fastlegen din er en god inngang, og kan henvise til psykolog. Ved akutt behov finnes hjelp hele døgnet:
Alder, hormonverdier, syklus, sykehistorie og tidligere behandling påvirker hvilken plan som passer — og planen bør justeres underveis etter hvordan kroppen svarer. Nettopp derfor er det en fordel å bli vurdert av noen som har sett mange forløp.
Med lang erfaring innen fertilitetsbehandling og kvinnehelse kan jeg legge opp en behandling som er tilpasset deg, og gi råd også når ting ikke går som planlagt.
Har du spørsmål om egen helse eller behandling, ta kontakt med klinikken du er i behandling hos. Faglige tilbakemeldinger på innholdet kan sendes til fertility.artis@gmail.com.